Idag var jeg hos min andre time hos min psykiater, rart å kalle han min, men han blir jo på en måte det. Det startet vel helst med at jeg satt meg ned i sofaen stille og rolig. Egentlig tenkte jeg jo "hva gjør jeg nå?"
Men han er nok vant til at folk er i et slikt humør når de kommer inn, så det var tydelig ingen problem for han.
Han begynte enkelt å greit å spørre om hvordan jeg faktisk synes det var å gå til han, og sant som det var, sa jeg jo at det var egentlig kjempegreit. Og det sa jeg ikke bare for å være snill.
Liker faktisk å ha noen å spytte ut alt som plager meg til, selv om jeg egentlig ikke er den personen som skriker høyest ut om alt.
Men oi som tiden gikk. Etterhvert datt det ut om både det ene og det andre, jeg fikk sagt en del nytt idag og, og slik kommer det vel til å blir et par ganger fremover. Har så utrolig mye på hjertet som ligger der og gnager, og det merker jo selvfølgelig han, så han sa at det var mye vi hadde fått ned idag og.
Jeg følte jo egentlig at jeg trengte lenger tid. Midt oppi en ivrig samtale jeg hadde med han fant vi plutselig ut at tiden hadde gått fra oss.. Søren tenkte jo jeg, som hadde så mye å si. Hadde jo med meg en lapp og alt som jeg ikke fikk startet på nesten engang. Så nå må jeg jo forberede meg til neste gang og ta opp igjen gamle og nye ting.
Blir jo veldig mye å fortelle til han, så i første omgang er og blir det mye fakta lagt frem på bordet først, så kan tenke meg at først etter ett par ganger kan vi begynne å sy trådene sammen og se det store sammenhengen:)
Så det blir igjen gøy å komme neste gang til han:) liker jo det faktum at han er en litt eldre mann, føler det ligger en del livserfaring hos han, og stoler da mer på dømmekraften han kommer med!:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar